Ut i naturen med telt i sekken – den ultimate følelsen av frihet og velvære

Norge er et deilig tur- og ferieland der du kan boltre deg i naturbaserte opplevelser og severdigheter innenfor korte avstander.

Å campe i det fri er et lavterskeltilbud for oss som er så heldige å bo i dette landet. De fleste av oss har flotte turområder rett utenfor egen stuedør og takket være den unike allemannsretten har vi et land der naturen er et fellesgode tilgjengelig for alle.

Gjest i naturen

Stillheten og langsomheten, er det ikke det som også er naturgleden?

Odd Børretzen

Vi velger nå i økende grad å stifte nærmere bekjentskap med denne vakre naturen, landskapene, kulturen og historien. Interessen for korte og lengre overnattingsturer i det fri har derfor skutt i været de senere årene.

Anbefales: Norges fineste teltturer – tips til optimal turglede for alle og enhver

I denne rikt illustrerte boka Norges fineste teltturer får du tips til noen av landes beste camping- og teltopplevelser. Dekker hele landet med kartutsnitt, veibeskrivelser og masse bilder. Kjøp den her – lynrask levering!

Dette ser vi ikke minst på sosiale medier der entusiastiske turfolk viser oss spektakulære billedskjønne motiver fra sine unike naturopplevelser.

Vi ser sprøstekt nyfanget ørret rett fra bålet, soloppganger og solnedganger fotografert fra teltåpningen, morgendugg i blomstereng, nyplukkede blåbær, multer og sopp i delikate farger, og ikke minst, alle utsiktene og stemningene de opplever fra en nøye utvalgt leirplass.

Du har sikkert tenkt at dette vil du oppleve, men hvordan skal jeg komme meg over dørstokken og ut i naturen?

Det behøver ikke være noe hokuspokus. Noen spennende og naturskjønne reisemål er forsøkt fanget og formidlet på denne nettsiden. Sammen med tips og råd og gode beskrivelser tar vi deg med på en reise rundt om i landet, og viser deg noen lett tilgjengelige leirplasser godt egnet for telting ute i det fri. De fleste er absolutt gratis, noen få er plasser der du må betale en liten slant per natt.

Alle bærer vel på en drøm om en gang å kjenne på mestringsfølelsen det er å ha nådd et mål man har satt seg. Og ikke minst kjenne på den belønningen det er å nyte et selvlaget måltid med vid utsikt til terrenget rundt deg.

Naturbaserte turmål og severdighetene er i stadig endring. Mange steder blir stier oppgradert og naturen pleiet og tatt vare på av lag og foreninger. Helt frivillig! Ha tanke og forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling.

Vis kjærlighet til naturen og ikke etterlat deg mer enn dine lette foravtrykk.

Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr.

Jostein Gaarder

Hva er et telt?

Søker du på Wikipedia får du denne enkle første linjen (sitat):

Et telt er konstruksjon med plast- eller stoffduk over en ramme av stenger, hvor hensikten er beskyttelse mot innsyn eller været.

Så enkelt – så greit!

Personlig tror jeg at jeg opp gjennom årene har overnattet i alle typer telt. Kan så vidt huske mine besteforeldres gamle hvite pyramidetelt, rett på bakken uten gulv. Meget sjarmerende og trangt, men fullstendig ubrukelig i regnvær.

Det er noe eget, noe nært og naturlig ekte ved å ligge i telt, enten du er på speidertur, i leketelt med barn eller barnebarn, i en lavvo eller i et 16-mannstelt i forsvaret.

Store moderne telt har de siste årene gjort sitt inntog på norske campingplasser, så også glamping, der alle bekvemmeligheter er tatt hensyn til.

Les mer om glamping her på Visit Norway sine nettsider – Norges offisielle reiselivsportal!

Type telt – hva skal jeg velge?

Et kuppeltelt eller iglootelt er en type telt som er konstruert ved at to eller flere stangbuer krysser hverandre. Denne typen telt kan stå lenge uten tilsyn, uten å miste formen. Et kuppeltelt står av seg selv og trenger plugger kun for å stå stabilt slik at de ikke blåser bort. De er også svært stabile for vind. Foretrekkes gjerne av padlere da de trenger minimalt eller ingen plugger og passer fint for svaberg. De fleste kuppeltelt har små fortelt, og du må ha med utstyret inn i innerteltet, men det fins flere varianter.

Tunneltelt er konstruert ved at stenger av aluminium eller glassfiber tres gjennom kanaler i ytterteltet, og holder teltet oppe i en tunnelform. Dette gir mye plass i forhold til vekt. Fordelene er mye innvendig plass, det er raskt å sette opp og har lav vekt, men har begrenset takhøyde. Tunneltelt tåler mye vind og vær, men sett de gjerne opp med kortsiden mot vinden. Denne typen trenger plugger for å stå, og bør ikke bli stående lenge uten tilsyn da det fort mister fasongen.

Vekten på teltet du velger er viktig da du bærer hjemmet ditt på ryggen – som en snegle i fart. Et normalt godt 3-mannstelt veier om lag 4 kilo, et enkeltmannstelt kan du få godt under 2 kilo. Pris, vekt og størrelse henger normalt godt sammen og ofte er regelen at jo lettere vekt, jo høyere pris.

Utstyret trenger ikke være nytt eller dyrt. Har du et enkelt telt, en sovepose og et godt liggeunderlag, er du langt på vei. Det er også mange gode brukte telt å få kjøpt til en rimelig penge. Det viktigste er å sjekke er sømmer og glidelåser, at stangkanalene er hele og at det ikke er rifter i duken.

Og husk at gjennomlufting er viktig om sommeren. Dette gjelder alle typer telt.

Generelt om ferdsel og overnatting i det fri

Hvis du er på sykkel- eller vandretur og holder deg til stier og veier, og ellers respekterer skilt og henstillinger, kan du komme vidt omkring i det norske landskapet. Du kan også ta med deg hunden så lenge den holdes i bånd. Enkelte tider av året kan adkomst på en merket sti gjennom privat terreng være noe begrenset på grunn av beitende kyr eller jakt. I så fall blir du nødt til å finne en alternativ rute, noe som alltid er mulig.

Takket være allemannsretten kan du gjerne overnatte i telt i naturen, og det er også mange andre muligheter for deg som gjerne vil overnatte utendørs. Det finnes primitive leirplasser langs de fleste vandrerutene, sykkelrutene eller padleelvene. Noen er bare en liten slette der du kan slå opp et telt, mens andre er forsynt med ei gammel koie, en gapahuk og gjerne en bålplass.

Den Norske Turistforening har 500 både betjente og ubetjente hytter fordelt på ulike hyttetyper med ulik betjeningsgrad. Her er de ulike typene:

Ubetjent hytte

Små hytter med 5–25 sengeplasser gjerne med ei sikringsbu med noen ekstra plasser. Her er senger og dyner eller tepper, kokemuligheter med kjeler, dekketøy og ved. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel.

Selvbetjent hytte

Som ubetjent hytte, men med et rikholdig matvarelager med middagsretter, pålegg, knekkebrød og lignende som kan kjøpes. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel, og kan ha hyttevakt i sesongene.

Betjent hytte

Disse drives av et vertskap. Servering av måltider og overnatting på to- til firemannsrom eller sovesal. De fleste hyttene har enkel og god standard med strøm, dusj og tørkerom. Utenfor sesong har flere av de betjente hyttene et ubetjent eller selvbetjent tilbud

Utover dette finnes det nødbuer. Disse er ulåst uten madrasser og dyner for overnatting. Som regel er det ved til oppvarming og propan til koking. Det er gjerne noen sengebrisker slik at du kan overnatte med sovepose og liggeunderlag. Ei nødbu blir ofte brukt som «dagshytte» – et sted du hviler, varmer deg og spiser matpakka.

Hvordan lyder så Allemannsretten?

Med sko og ski …

… kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på frossen eller snødekt åker og eng.

Du kan ferdes på sti og vei i innmark hele året, men husk å holde avstand fra gårdstun, hus og hytte.

Har du med hund, må du respektere båndtvangen i tidsrommet 1. april til og med 20. august. I utmark kan du stoppe og raste der du vil, men ikke legg rasten inntil hus og hytte der det bor folk, og sørg ellers for å ta nødvendig hensyn til andre som raster.

Du kan tenne bål, men ikke i skog eller annen utmark i tidsrommet 15. april til 15. september. Du kan likevel tenne bål når det åpenbart ikke medfører brannfare.

(Sitat fra Miljødirektoratet)

Begynn gjerne i det små

Er du helt nybegynner med liten erfaring i å sove ute i telt kan det være lurt å starte forsiktig. Begynn gjerne med å gjøre deg kjent med utstyret du trenger.  Ta med deg teltet ut i hagen eller bak blokka og sett det opp. Det er enklere enn du tror, men ganske kinkig å stå fast ute i felt fordi du glemte plugger og noen snorer.

Ta så en natt eller to i nærområdet. Ingen vits i å legge ut på langtur før du er bekvem med telt og utstyr. En fin start kan være å teste ut marka der du bor, finne et tjern eller en holme og en fin leirplass.

Men ta deg god tid, så gjør du den første leirplassen din til en ren nytelse. Hold det enkelt, morsomt og behagelig så blir du garantert bitt av basillen.

Men husk å sjekke været, ingen blir frelst på teltlivet hvis det starter med høljende regnvær.

Finn en god leirplass

Når du skal sette opp teltet ditt ute i det fri er det mange ting å tenke på. De tre viktigste er at du skal trives, sove godt og mykt og at du har ly for vind og regn. Plassen du velger bør være tørr og jevn, gjerne med underlag av gress eller mose.

Ujevnheter kan du justere med litt granbar dersom det er tilgjengelig. Er du avhengig av plugger må du sjekke at de får godt nok feste. Det er også praktisk at det er en bekk eller vann i nærheten der du kan hente vann. Har du med hengekøye i tillegg må du finne to trær med 3–5 meters mellomrom.

I denne boka er det valgt ut en rekke leirplasser og steder som er greit tilgengelige og lette å finne. Alle er idylliske så lenge du og andre brukere er med på å holde orden og ikke forlater stedet før det er ryddet og rent. Finner du en fremmed colaboks må du gjerne ta den med hjem og kaste, det er ikke mye jobb.

Dobesøk

Når du overnatter utendørs, uten tilgang på toalett, er det ekstra viktig å vise hensyn ved dobesøk. Grav et hull i bakken eller løft opp en stein, gjør fra deg, og dekk til. En liten lekespade i plast veier nesten ingen ting og kan være grei å grave med. Legg dopapir, brukte bind og tamponger i en hundepose, ta med hjem og kast i søpla. Hold avstand fra stier, rasteplasser, bekker og drikkevann når du skal på do.

Anbefalt webside for detaljert informasjon: www.ut.no

Utstyr og noen gode råd

Skal du gå et stykke for å komme til den leirplassen du har valgt deg, kan det være viktig med godt fottøy. De fleste som går mye velger å bruke vandrestøvler, mens andre bruker solide joggesko. Er det myrlendt kan gode gummistøvler være et alternativ. Om dette kan det skrives mangt og mye, men som en hovedregel kan det sies at det er best å gå i gjennomprøvd fottøy med en ganske tykk såle. Uansett er det viktig å tilpasse seg det terrenget man skal vandre i.

Skal du legge i vei på sykkel vil en ganske vanlig hverdagssykkel være et godt og fornuftig valg. Skal du pakke med deg mye, og har du tenkt å sykle lange etapper, blir turen likevel mer behagelig på en touring sykkel – de er tilgjengelige i alle prisklasser.

Og planlegger du å sykle til, og mellom ulike leirplasser kan det være en fordel å ha skikkelige sykkelvesker. De sitter vanligvis litt lenger nede på sykkelen, noe som er bra for balansen, og de er normalt vanntette, slik at litt regnvær ikke gjør klesskiftet ditt gjennomvått.

Ei sykkelvogn til minsten kan være greit å ha, eller du kan bruke den som plass til nødvendig bagasje.

Noen turer er også basert på bruk av kano eller kajakk. Har du ikke tilgang på dette selv finner du henvisning til utleiemuligheter hos de ulike destinasjonsselskapene eller hos du kan finne gratis utstyr til leie hos f. eks. BUA – du finner nettadressen her!

Klærne på overkroppen bør være lagdelt, slik at du i løpet av turen kan justere påkledningen etter værforholdene. Husk at regntøyet skal være lett tilgjengelig, og at det bør tas av straks det har holdt opp å regne.

Når du skal overnatte i telt, er det nærliggende å benytte en av de mange gamle koiene eller gapahukene som er å finne langs vandrestiene, der er det som regel god plass til å sette opp telt og gjerne en tarp om nødvendig.

En tarp er et trekantet regnslag eller presenning, som kan spennes ut mellom trær eller to faste stenger. Uansett overnattingsform er det nyttig med et godt liggeunderlag og en oppblåsbar hodepute. Liggeunderlaget er selve nøkkelen til en god natts søvn.

Soveposer varierer meget i både kvalitet og pris, og det er vanskelig å gi ett godt råd til anskaffelsen. Du må vurdere selv om du ønsker å dra på både vinter- og sommerturer så snakk med en erfaren forhandler om nettopp dine behov.

Utstyr til turen som ryggsekk, telt, sovepose, liggeunderlag, mat, drikkekopp, bestikk og kokeutstyr fås i de aller fleste sports- og fritidsbutikker. Her får du også all hjelp du måtte trenge for å ta riktige valg.

Den klassiske drikkekoppen er skåret ut i tre eller laget av hardplast og kan brukes både som kopp og dyp tallerken. Vann oppbevares best i ½-liters plastflasker, men husk å holde vekten på et minimum uten at det går ut over sikkerheten.

Har du plass i sekken kan både kikkert, en god kniv og en liten teleskopstang med noen spinnere kan være med på å sette en spiss på turen.

Kjennskap til bruk av kart og kompass er ofte nødvendig når du skal ut på tur. Spesielt i fjellet der værforholdene skifter raskt, og tåke og lavt skydekke plutselig kan begrense sikten til et par meter. Er du usikker på bruken av dette er det flere små videoer å finne på YouTube.

Det lønner seg å planlegge litt

Finn ut hvilket område du ønsker å utforske nærmere. Det kan lønne seg å skaffe et godt papirkart i så liten målestokk du kan finne. Brett kartet ut på stuebordet og let deg frem. Her kan du lese avstander og høydekurver og finne skogsbilveier, stier og vann.

Du kan lese mer om Kattegattleden her!

Er du i tvil om hvor langt du orker å gå er det et par grove tommelfingerregler å tenke på med hensyn til avstand, vekt og underlag. På en god sti eller åpen skogsbilvei kan du beregne å gå mellom 5 og 6 km i timen hvis du bærer på under 10 kg. Mellom 10 og 20 kg senkes farten til mellom 4 og 5 km. Er det en dårlig sti senkes farten ytterligere. Men viktig å ha i tankene er å ta pauser, ta noen bilder og plukke noen blåbær, det er en like spennende del av turen.

Turmat – enkelt eller komplisert?

Mediene er fulle av stjernekokker som tryller frem lekre måltider i det fri, over bål eller gassbrennere. De har med seg utallige ingredienser, oljer, krydder og urter pent pakket i bokser og folie. Naturens spiskammers er mangfoldig og du må gjerne prøve gourmetferdighetene der ute, men det er kanskje ikke der du skal starte opp med teltlivets gleder.

En lett gassbrenner til matlaging og koking av vann er det aller enkleste sommerstid. Det er utrolig hva du kan få til med litt rent varmt vann. Det finnes utallige varianter av frysetørret turmat som bare trenger varmt vann rett i posen. Ellers er det mye å velge mellom i en vanlig dagligvarehandel; solbærtoddy, rett i koppen-supper, sjokoladedrikker, nudler og pastaretter.

De tradisjonelle pølsene er alltid populære. Det holder lenge med kald mat og ei matpakke også, men det er jo stas med en kopp kaffe og et varmt måltid. Fyr helst brenneren på steingrunn ved vannkanten med tanke på brannsikkerhet.

Mange steder finnes etablerte bålplasser, enten en støpt bålring eller en ring av naturstein som er tilpasset formålet og som kan benyttes året rundt. Se derfor etter steder hvor det har blitt brent bål tidligere, for å unngå unødig skade på naturen.

Noen gode regler er å unngå og tenne bål der underlaget kan ta fyr eller dersom det er sterk vind. Sørg også for å ha vann tilgjengelig for slukking. Ikke bruk mer ved enn du trenger og sørg for at noen alltid har ansvar for bålet og brannsikkerheten. Plast har ingenting i et bål å gjøre, det er søppel og skal tas med hjem i sekken.

Vannblemmer, mygg, flått og gnagsår

Vannblemmer som behandles riktig er sjelden noe problem. En vannblemme skal tømmes uten at huden ødelegges. Stikk hull i blemmens ytterkant med en nål eller spissen av en kniv og press væsken forsiktig ut. Blemmen dekkes så med gnagsårplaster. Mygg kan være en plage i sommerhalvåret. Når du er i bevegelse er ikke mygg noe problem, men så snart du tar deg en hvil eller slår deg ned på en teltplass, kan myggen dukke opp. Det beste vern er å smøre seg med et myggmiddel.

I spesielle områder kan det være mye flått. De setter seg fast når du går i høyt gress. Hvis en flått har bitt seg fast skal den straks fjernes med et press mellom to negler eller – enda bedre – med en flåttang. Normalt danner flåtten et lite, rødt hudparti som forsvinner etter noen dager. Hvis utslettet brer seg, skal du oppsøke lege. Gnagsår i skrittet eller på føttene kan behandles ved å smøre med vaselin.

Test gjerne friluftslivet uten at det koster for mye

BUA er en nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. De gjør dette ved å gjøre det enklere for deg å låne utstyr til sport og friluftsliv. BUA skal gjøre det enklere for barn og unge å prøve flere og mer varierte aktiviteter, uten å øke forbruket. 

Over hele landet finnes det utstyrsordninger, hvor du kan låne gratis utstyr til sport og friluftsliv. BUA heter mange av dem, Skattkammer, Frigo, Turbo eller Frilager heter andre. Tilbudet er først og fremst rettet mot barn og unge, men i de fleste utstyrsordningene kan alle låne.

Utstyrsordningene eies og drives av kommuner, lag og foreninger. Utstyret er i hovedsak kjøpt inn nytt med midler fra stiftelser eller offentlige tilskuddsordninger og noe utstyr er donasjoner fra privatpersoner. Du finner ditt nærmeste BUA-tilbud på denne nettadressen: www.bua.no

Visste du forresten at som medlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har du tilgang til nesten 150 båter rundt om i landet. Noen er plassert på sjøen, andre på fjellet eller i innlandet? Medlemmer bestiller enkelt sin egen båtnøkkel i njffbutikken.no. Nøkkelen passer til alle båtene. Når du skal bruke en båt må du huske å booke den i riktig tidsrom på NJFF sin nettside.

Båtene kan bookes maks tre dager av gangen. Hver enkelt forening bestemmer hvor båtene skal ligge, og de velger selv om båtene skal flyttes. Båtene er laget i aluminium og tåler en støyt. De er solide og lette. Med sin vekt på kun 78 kilo, skal det være mulig å håndtere dem for en person.

Båtene er 14 fot og modellen heter Viking 440. Nøkkelen kan kjøpes i NJFF- butikken og koster kr. 200. Du må være medlem av NJFF for å bestille og bruke nøkkelen. Det koster en del å produsere og sende ut nøklene, og prisen dekker utgiftene de har med prosjektet.

GOD TUR!

Annonse: