Om å sove ute i det fri

Så enkelt – så greit!

Det er noe eget, noe nært og naturlig ekte ved å ligge i telt, hengekøye eller under åpen himmel. Det være seg på speidertur, i leketelt med barnebarn eller i et 16-mannstelt i forsvaret.

Type telt – hva skal jeg velge?

Et kuppeltelt eller iglotelt er en type telt som er konstruert ved at to eller flere stangbuer krysser hverandre. Denne typen telt kan stå lenge uten tilsyn, uten å miste formen. Et kuppeltelt står av seg selv og trenger plugger kun for å stå stabilt slik at de ikke blåser bort. De er også svært stabile for vind.

Foretrekkes gjerne av padlere da de trenger minimalt eller ingen plugger og passer fint for svaberg. De fleste kuppeltelt har små fortelt, og du må ha med utstyret inn i innerteltet, men det fins flere varianter.

Tunneltelt er konstruert ved at stenger av aluminium eller glassfiber tres gjennom kanaler i ytterteltet, og holder teltet oppe i en tunnelform. Dette gir mye plass i forhold til vekt. Fordelene er mye innvendig plass, det er raskt å sette opp og har lav vekt, men har begrenset takhøyde.

Tunneltelt tåler mye vind og vær, men sett de gjerne opp med kortsiden mot vinden. Denne typen trenger plugger for å stå, og bør ikke bli stående lenge uten tilsyn da det fort mister fasongen.

Les gjerne: Ta med ungene på camping

Vekten på teltet du velger er viktig da du bærer hjemmet ditt på ryggen – som en snegle i fart. Et normalt godt 3-mannstelt veier om lag 4 kilo, et enkeltmannstelt kan du få godt under 2 kilo. Pris, vekt og størrelse henger normalt godt sammen og ofte er regelen at jo lettere vekt, jo høyere pris.

Utstyret trenger ikke være nytt eller dyrt. Har du et enkelt telt, en sovepose og et godt liggeunderlag, er du langt på vei. Det er også mange gode brukte telt å få kjøpt til en rimelig penge. Det viktigste er å sjekke er sømmer og glidelåser, at stangkanalene er hele og at det ikke er rifter i duken.

Og husk at gjennomlufting er viktig om sommeren. Dette gjelder alle typer telt.

Generelt om ferdsel og overnatting i det fri

Hvis du er på sykkel- eller vandretur og holder deg til stier og veier, og ellers respekterer skilt og henstillinger, kan du komme vidt omkring i det norske landskapet. Du kan også ta med deg hunden så lenge den holdes i bånd. Enkelte tider av året kan adkomst på en merket sti gjennom privat terreng være noe begrenset på grunn av beitende kyr eller jakt. I så fall blir du nødt til å finne en alternativ rute, noe som alltid er mulig.

Takket være allemannsretten kan du gjerne overnatte i telt i naturen, og det er også mange andre muligheter for deg som gjerne vil overnatte utendørs.

Det finnes primitive leirplasser langs de fleste vandrerutene, sykkelrutene eller padleelvene. Noen er bare en liten slette der du kan slå opp et telt, mens andre er forsynt med ei gammel koie, en gapahuk og gjerne en bålplass.

Begynn i det små

Er du helt nybegynner med liten erfaring i å sove ute i telt kan det være lurt å starte forsiktig. Begynn gjerne med å gjøre deg kjent med utstyret du trenger.  Ta med deg teltet ut i hagen eller bak blokka og sett det opp. Det er enklere enn du tror, men ganske kinkig å stå fast ute i felt fordi du glemte plugger og noen snorer.

Ta så en natt eller to i nærområdet. Ingen vits i å legge ut på langtur før du er bekvem med telt og utstyr. En fin start kan være å teste ut marka der du bor, finne et tjern eller en holme og en fin leirplass. Men ta deg god tid, så gjør du den første leirplassen din til en ren nytelse. Hold det enkelt, morsomt og behagelig så blir du garantert bitt av basillen.

Men husk å sjekke været, ingen blir frelst på teltlivet hvis det starter med høljende regnvær.

Finn en god leirplass

Når du skal sette opp teltet ditt ute i det fri er det mange ting å tenke på. De tre viktigste er at du skal trives, sove godt og mykt og at du har ly for vind og regn. Plassen du velger bør være tørr og jevn, gjerne med underlag av gress eller mose.

---

---

Ujevnheter kan du justere med litt granbar dersom det er tilgjengelig. Er du avhengig av plugger må du sjekke at de får godt nok feste. Det er også praktisk at det er en bekk eller vann i nærheten der du kan hente vann. Har du med hengekøye i tillegg må du finne to trær med 3–5 meters mellomrom.

Når du overnatter utendørs, uten tilgang på toalett, er det ekstra viktig å vise hensyn ved dobesøk. Grav et hull i bakken eller løft opp en stein, gjør fra deg, og dekk til. En liten lekespade i plast veier nesten ingen ting og kan være grei å grave med.

Legg dopapir, brukte bind og tamponger i en hundepose, ta med hjem og kast i søpla.

Betjente og ubetjente hytter

Den Norske Turistforening (DNT) har 500 både betjente og ubetjente hytter fordelt på ulike hyttetyper med ulik betjeningsgrad. Her er de ulike typene:

Ubetjent hytte

Små hytter med 5–25 sengeplasser gjerne med ei sikringsbu med noen ekstra plasser. Her er senger og dyner eller tepper, kokemuligheter med kjeler, dekketøy og ved. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel.

Selvbetjent hytte

Som ubetjent hytte, men med et rikholdig matvarelager med middagsretter, pålegg, knekkebrød og lignende som kan kjøpes. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel, og kan ha hyttevakt i sesongene.

Betjent hytte

Disse drives av et vertskap. Servering av måltider og overnatting på to- til firemannsrom eller sovesal. De fleste hyttene har enkel og god standard med strøm, dusj og tørkerom. Utenfor sesong har flere av de betjente hyttene et ubetjent eller selvbetjent tilbud

Utover dette finnes det nødbuer. Disse er ulåst uten madrasser og dyner for overnatting. Som regel er det ved til oppvarming og propan til koking. Det er gjerne noen sengebrisker slik at du kan overnatte med sovepose og liggeunderlag. Ei nødbu blir ofte brukt som «dagshytte» – et sted du hviler, varmer deg og spiser matpakka.

Test gjerne friluftslivet uten at det koster for mye

BUA er en nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. De gjør dette ved å gjøre det enklere for deg å låne utstyr til sport og friluftsliv. BUA skal gjøre det enklere for barn og unge å prøve flere og mer varierte aktiviteter, uten å øke forbruket. 

Over hele landet finnes det utstyrsordninger, hvor du kan låne gratis utstyr til sport og friluftsliv.

BUA heter mange av dem, Skattkammer, Frigo, Turbo eller Frilager heter andre. Tilbudet er først og fremst rettet mot barn og unge, men i de fleste utstyrsordningene kan alle låne. Utstyrsordningene eies og drives av kommuner, lag og foreninger. Utstyret er i hovedsak kjøpt inn nytt med midler fra stiftelser eller offentlige tilskuddsordninger og noe utstyr er donasjoner fra privatpersoner.

Du finner ditt nærmeste BUA-tilbud på denne nettadressen: www.bua.io

Visste du forresten at som medlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har du tilgang til nesten 150 båter rundt om i landet. Noen er plassert på sjøen, andre på fjellet eller i innlandet?

Medlemmer bestiller enkelt sin egen båtnøkkel i njffbutikken.no. Nøkkelen passer til alle båtene.

Når du skal bruke en båt må du huske å booke den i riktig tidsrom på NJFF sin nettside.

Båtene kan bookes maks tre dager av gangen. Hver enkelt forening bestemmer hvor båtene skal ligge, og de velger selv om båtene skal flyttes. Båtene er laget i aluminium og tåler en støyt. De er solide og lette. Med sin vekt på kun 78 kilo, skal det være mulig å håndtere dem for en person.

Båtene er 14 fot og modellen heter Viking 440. Nøkkelen kan kjøpes i NJFF- butikken og koster kr. 200. Du må være medlem av NJFF for å bestille og bruke nøkkelen. Det koster en del å produsere og sende ut nøklene, og prisen dekker utgiftene de har med prosjektet.

---

Annonse:

Verdenskart for vegg – til nytte og glede for alle